Nå er snart helvetesuka over.
Jeg har aldri noensinne følt så mye arbeidspress som denne uken med alt som måtte gjøres klart før jeg kunne reise på turné og alt som skulle gjøres klart til Ingvild Østgård-konserten samt Sub-spillinga på søndag.
Av og til har man utrolig mye å gjøre, men det er førre, større oppgaver, men denne uken var det bare avsindig mye forskjellige ting som måtte holdes orden på. Når mobilen min i tillegg er nesten ødelagt har jeg vært på gråten av frustrasjon av og til. At det gikk så bra som det gjorde forstår jeg ikke. Har kjent både på ytterpunkt av aggresjon og at hjernen min rett og slett ikke klarte å huske mer. Lært mye, rett og slett.
Har aldri hatt så mange tanker i hodet på samme gang. Her er hva jeg skrev ned de siste to dagene siden for å kunne fullføre alt.
Ordne TRANSPORT til fra alt!, nøkkellån, mikrofonlån, mikrofontilbakelevering, opptaker til å kunne dokumentere øving+framføringer, møter, vænna, plastgjænnvinning, metallgjænnvinning, tollklarering av utstyr, maila, transport tell gig, effektpedallåning, transport fra gig, øving IØ, øving Moddi, preproduksjon Moddi, egenøving bass, egenøving gitar, strykerarrangemnet til IØ, korrespondanse me strykerkvartett, korrespondanse med IØ om transport, logistikk, kotrabassøving, pakking, klesvask, effæktdefinisjona, strængeskifte, strængekjøp, kjøp toalattartikla, lever bøker på biblioteke, finn bøkern tell biblioteke, hent pakke på postn, post kort, post pakke, notis om at folk ikke kan levere metall til gjenvinning mens jeg er borte, sortere klær, rippe CDer, betale regninger, mobilinnkjøp, varebil-leie, strengeskifte, reservestrenger, legge over på mp3spilleren, pass, tollklareringsbevis
I tillegg til det kommer mat, dusjing, søvn og restitusjon.
Da er jeg pakket og klar, konserten med Ingilvd Østgård over (som gikk helt fantastisk [synes jeg i all ydmykhet]), rommet ser verre ut enn Kosovo anno november 98 og jeg reiser til (Gardermoen og så videre til) Zürich om 20 minutt.
Takk for nok en uke.