may the light of our striving still shine

Home

2011-02-01T00:16:00.010+01:00

Jeg har hørt på denne låta i ett og et halvt år nå
og ikke virkelig lagt merke til teksten i siste del før nå.

for.
en.
tekst.
jeg skulle sagt at ikke Gud selv kunne sagt det bedre,
men jeg tror Han nettopp gjorde det.

Brian "Head" Welch - Home
...
It's My world It's My planIt's My seaIt's My land

It's My moonThey're My starsYou're My mindYou're My heart

What's your choice?What's your role?You're My lifeYou're My soul
You're My sonYou're My seedWe're one love
Come Home please

morgentimene

2011-01-11T08:07:00.004+01:00

i dag våkna jeg med så mye bekymringer i hodet at jeg hadde lyst til å sette på friksjonsfri lovsangsmusikk i dur for å holde alt på avstand.
Har utvilsomt.
aldri.
skjedd før.

(og skjedde selvfølgelig ikke, jeg satte på Lengsel og elska det)

Min venninne Heni var i Vietnam i jula, og tok dette bildet.

Sjelden har jeg syntes et bilde sagt mer om Jesu komme til jorda enn akkurat dette.

Paris, turnédag 17

2010-11-23T23:46:00.005+01:00

Jeg ble plutselig så motivert for å skrive musikk og øve og sånt (Endelig!!!) at blogskriving dermed mye mindre interessant å bruke tid på. Så dette blir kort.

Ting som har skjedd siden sist:
I Paris nå, første dag av tre. to konsertdager (begge utsolgt!) og så en fridag. Konsertene går strålende. Får masse god respons, selger EPer så det går unna og tilogmed signerer en god del av dem.

Kyle, reserve-teknikeren til A&J (som var med første uka) og bortimot morsomste personen jeg noen sinne har møtt, har forlatt laget. Vi fant ut at jeg og han sannsynligvis var i slekt siden forfedrene mine var og voldtok i England, noe vi begge var glade for (slektsskapet, altså).

Den nye teknikeren til A&J er til gjengjeld en kjernekar han også, så ingen depresjon.

Kjøpte cello i Berlin. Fikk en veldig god pris til en god cello (i sin prisklasse), så jeg slo til. Og elsker det. Har endelig kunnet plukke en del Nils Økland, og øvd på dette stykket.

Kommet oss til Frankrike, tydeligvis. Dette landet er vel det nærmeste jeg har vært himmelen konsertmessig. Folk er hyggelige og behjelpelige, alt er på stell teknisk og det er EGET KJØKKEN OG KOKK PÅ HVERT ENESTE KONSERTSTED! Maten har mildt sagt vært himmelsk på hvert eneste sted! Frokost, lunsj, middag og kvelds. Skal ikke mer til enn det for å få meg lykkelig.

Katrine er så heldig å få spille cello med Angus og Julia på scenen. Heldiggris!

Jeg skrøt av bassisten til A&J forleden dag og fortelle ham hvor god han var, men det endte opp med at han skrøt over dobbelt så mye av spillinga mi og tingene jeg gjorde med Moddi.
Hadde virkelig ikke venta det. Det blir jeg å huske lenge.

Vi har solgt ut alle EPene vi hadde med oss, så for å kunne ha noe å selge har vi solgt postkort med kode på så folk kunne laste ned EPen på http://moddi.bandcamp.com
Utrolig nok solgte vi 38 slike kort sist konsert.
Storveies.

Har vært litt lei de siste dagene, men er nok bare en bølgedal. Har nok mye å gjøre med at jeg må bruke så utrolig masse tid på musikk som ikke er heelt min samt at det er lyd og støy til en hveer tid. Litt rutine på øving og musikkskriving og tre dager på hotell nå får nok ordnet opp i en del.

Første konsert i Paris om 39 minutter. Spennende!

kirkegårdstur med Daniel

man finner alltid Babylon, uansett hvor man går

lykken er et flipperspill

Turnédag #5, Münster

2010-11-16T12:59:00.007+01:00

Sist konsert (dag 3) var et lite mareritt for undertegnede. Ingen forstår det helt hvordan det ble slik, men hver gang jeg spilte en basstone gjentok den seg og hang igjen i nesten 4-5 sekunder. På instrumenter i et høyere register kan det høres kult ut, men på bass blir det bare grøt, og det var helt forferdelig. Jeg fikk nesten dårlig samvittighet for at jeg spilte når alt hang over. Jeg har aldri vært sint under en konsert, kanskje irritert en gang eller to, men mot slutten av den konserten var jeg forbanna.
Lydproblemene var tydeligvis bare i ørene våre, for ingen av de vi spurte (inkludert Daniel lydmann) hadde hørt noe til det. Rob (bassisten til A&J) og spesielt Angus var veldig imponert. Angus brukte faktisk brorparten av kvelden etterpå på å skryte av oss og sa han ville ha oss med på neste USA-turné. Sykt fett!

På den sosiale fronten så går det veldig bra. Gutta i bussen (britene og australierne) er begynt å kalle meg "Erik the Viking" på fast basis og spør meg stadig om jeg har "raped n' pilaged" mye siden sist. Kan ikke annet enn synes det er digg.
Ble også litt kjent med Angus her om dagen. Han virker som en veldig flott fyr. Jordnær, men litt fjern.

Fremdeles topp stemning. Dere er mer ferie enn jeg har hatt siden jeg flytta fra Bodø.

indisk med Katrine og Daniel

Aldri sett så mange sykler.
I Münster foregår 37% av all trafikken på sykkel.

vår

deres.

Türnédag 3, München

2010-11-14T14:35:00.006+01:00

Turnédag #3. I industridelen av München.
Konserten i går gikk ganske bra, men vi var alle i så ufattelig godt humør at det gikk utover spillinga. Det ble en bra konsert uansett, og publikummet var helt utrolig lydhøre. Helt sprøtt at en by på 17.000 innbyggere kunne selge ut en konsert med plass til 400.
Det var veldig be
roligende at alle sammen la seg til å sove i går etter konserten, selv om det var store mengder alkohol som ikke var drukket opp. Var til å begynne med litt redd for at jeg skulle havne så veldig utafor hvis det var festing hver bidige dag.
Siste dag med KosTa som trommis, så satser på å få hengt litt med ham før han reiser i kveld.

München sett fra toppen av en oljetønne.

Turnédag #2, Monthey

2010-11-13T17:38:00.011+01:00

Turnédag #2. I nydelige Monthey oppe i Alpene.
Alt er idyllisk så langt. Vi har masse fritid, alle er superhyggelige, lydsystemene er tipp topp, alt er på stell og det er ingenting klage på. Fikk til og med gått en god tur i fjellandskapet her i dag og vi solgte 53 EPer etter konserten i går. Ting er seriøst skummelt bra.

"It's good to have socks, but better to have feet."

her sover vi.

på stell.

uka som gikk

2010-11-12T02:26:00.002+01:00

Nå er snart helvetesuka over.
Jeg har aldri noensinne følt så mye arbeidspress som denne uken med alt som måtte gjøres klart før jeg kunne reise på turné og alt som skulle gjøres klart til Ingvild Østgård-konserten samt Sub-spillinga på søndag.

Av og til har man utrolig mye å gjøre, men det er førre, større oppgaver, men denne uken var det bare avsindig mye forskjellige ting som måtte holdes orden på. Når mobilen min i tillegg er nesten ødelagt har jeg vært på gråten av frustrasjon av og til. At det gikk så bra som det gjorde forstår jeg ikke. Har kjent både på ytterpunkt av aggresjon og at hjernen min rett og slett ikke klarte å huske mer. Lært mye, rett og slett.

Har aldri hatt så mange tanker i hodet på samme gang. Her er hva jeg skrev ned de siste to dagene siden for å kunne fullføre alt.
Ordne TRANSPORT til fra alt!, nøkkellån, mikrofonlån, mikrofontilbakelevering, opptaker til å kunne dokumentere øving+framføringer, møter, vænna, plastgjænnvinning, metallgjænnvinning, tollklarering av utstyr, maila, transport tell gig, effektpedallåning, transport fra gig, øving IØ, øving Moddi, preproduksjon Moddi, egenøving bass, egenøving gitar, strykerarrangemnet til IØ, korrespondanse me strykerkvartett, korrespondanse med IØ om transport, logistikk, kotrabassøving, pakking, klesvask, effæktdefinisjona, strængeskifte, strængekjøp, kjøp toalattartikla, lever bøker på biblioteke, finn bøkern tell biblioteke, hent pakke på postn, post kort, post pakke, notis om at folk ikke kan levere metall til gjenvinning mens jeg er borte, sortere klær, rippe CDer, betale regninger, mobilinnkjøp, varebil-leie, strengeskifte, reservestrenger, legge over på mp3spilleren, pass, tollklareringsbevis
I tillegg til det kommer mat, dusjing, søvn og restitusjon.

Da er jeg pakket og klar, konserten med Ingilvd Østgård over (som gikk helt fantastisk [synes jeg i all ydmykhet]), rommet ser verre ut enn Kosovo anno november 98 og jeg reiser til (Gardermoen og så videre til) Zürich om 20 minutt.

Takk for nok en uke.

2010-09-16T03:55:00.003+02:00

Kanskje det verste jeg visste før var å våkne fra en drøm jeg likte veldig godt, og vite at uansett hvor hardt jeg prøvde, så kunne jeg ikke legge meg ned og drømme videre samme drømmen.

I det siste har jeg innsett at livet mitt akkurat nå føles som en slik drøm.

2010-09-08T22:16:00.002+02:00

jeg har noe på hjertet, men jeg vet
ikke hva, eller hvordan.
så jeg tier.

dagens sitat

2010-08-31T00:53:00.001+02:00

Jakob 2, 5
Hør, mine kjære søsken: Har ikke Gud utvalgt de fattige i verden til å være rike i troen og til å arve det riket han har lovet dem?

den flotte takknemligheten

2010-08-17T10:27:00.005+02:00

Takknemlighet må sannelig være vår tidsalders mest forsømte dyd.
(Ordet dyd brukes vel ikke i dagligtalen nå lenger, og vekker kanskje den stygge smaken av pliktmoral i munnen på noen, men det får gå. Dyder er gode ting.)

Jeg har tenkte mye på takknemlighet i det siste, prøvd å øve meg opp i det, egentlig. Mye inspirert av de religiøse folketonene som jeg har prøvd å fordype meg litt i det siste halvåret. Dette er låter sunget, og ment, av mennesker i Norge for mange hundre år tilbake, og selv om de ikke hadde mye, på noen måter, så visste de allikavell takknemlighet for det de hadde.
Dette verset er et veldig godt eksempel:

Ned i vester, soli glader
Takk for dagen, Gud og Fader
Ver vår trygd i natti no
Takk for mat og takk for klede
Takk for arbeidskraft og glede
Gjev oss hjartefred og ro

Bare det å ha tilgang til så mye rent vann man vil er drøyt bra, men når det i tillegg kommer ut av springen sju forkjellige steder de varme, isolerte husene våre (og i tillegg smaker godt!) er det bare fantastisk. Når jeg tenker på at vi i tillegg til det har biler, sykehus, tog, fred, velferdsstat og familier som er glad i oss blir jeg helt målløs.

Herlighet så heldige vi er.

dagens sitat

2010-06-29T01:59:00.004+02:00

Har du noensinne vært borti symmetrisk kjærlighet?
- Pål Moddi Knutsen

Operation Urban Adenture; Prologue

2010-06-25T04:12:00.006+02:00

Fremtidsplaner.

I natt ble
Ole Magnus & Erik's Operation Urban Adventure; Prologue
satt ut i liv.

Major Wolf (Aanonsen) og Sergeant Bear (Ekeberg) tok første steg og testet så smått planer, områder og teknikker i dette lengre felttoget navngitt Operation Urban Adventure.
Vi fikk nytt utsikten fra en lett tilgjengelig byggeplass og et lett tilgjengelig tak, og er fornøyd med det som et første, lite, steg i rett retning.

Notater til videreutvikling:

1) Kleskode:
Mørke, ususpekte, klær

2) Planlegging
Finne områder og mål som skal nås og overkommes

3) Utvikle rutiner på:
Holde utkikk
Taktisk fremrykk
Spotte overvåkningskameraer

Små seirer.

Videre god natt, kjære verden.

Hjeelp!

2010-06-21T02:04:00.005+02:00

Ketil Bjørnstad digga Moddi-konserten vår i dag og signerte favorittCDen min av ham. Staas!

Men uff.
Jeg skal stå opp om under 5 timer for å spille to konserter på Festspillene i Nord-Norge som MÅ bli fantastiske konserter. Men for å kunne se de to sekundene jeg var på TV2-nyhetene i dag måtte jeg kjøpe tilgang på TV2.no. Det gjorde at jeg fikk tilgang til TV2 Sci-fi-kanalen der de sender Babylon 5 og Star Trek hele døgnet.

Hjeelp!

prinsesse søkes

2010-06-07T17:19:00.005+02:00

I går kom jeg over dette synet. Det var utvilsomt verdens beste,
om enn overambisiøse, kontaktannonse.

2010-05-31T14:20:00.006+02:00

nå er jeg bare lei.
sliten og lei. blir det alltid slik?
blri jeg aldri fornøyd før jeg har slitt og jobba så mye at jeg ikke klarer mer? eller blir jeg bare dritfort lei og sliten når ting ikke går akkurat som de skal eller jeg får jobba med akkurat hva jeg vil?

Jeg burde egentlig nyte at det verste arbeidet er over og at alle tingene jeg har jobba med har gått bra, men jeg bare klarer det ikke. Er bare dritt, peise lei. Klarer ikke å høre på musikk engang for ørene mine er så slitne. Jeg hadde egentlig tenkt meg på hyttetur nå, men vet ikke om jeg gidder det, siden det krever så "mye" planlegging.

Nei. Når jeg skriver dette forstår jeg at det er det som trengs.

Jeg stikker til skogs.

2010-05-22T18:08:00.004+02:00

please believe

in labour,
hope,
and joy

Koselige Gregersfestivalen + Kjempefornøyd

2010-05-17T23:31:00.006+02:00

Gregersfestivalen ble en enorm suksess.
Snakk om fantastiske arrangører, og kanskje verdens koseligste festival. Det var første gang den ble arrangert, og jeg håper virkelig den gjentar seg!

Konserten vår der gikk også bra! Det er seks måneder, minus en dag, siden sist Monograf-konsert, så jeg (tror det var derfor jeg) ble bare helt sinnsykt nervøs da vi skulle spille! Det førte til at jeg fikk helt sceneskrekk der jeg sto. Fikk spilt som jeg skulle, jeg skalv ikke, men turte bare såvidt å se på folk. Det var kanskje mest at jeg følte musikken var så utrolig sær og krevende i forhold til de andre artistene, (skal huske å si til folk at de kan lukke øynene neste gang vi spiller konsert, i hvert fall på festival) at jeg følte litt som om jeg sto med Svarteper der foran alle sammen.
Da vi gikk av scenen var jeg bare utslitt og oppgitt. Vi spilte bra, men om folk synes det var det minste interessant kunne jeg ikke svare på. Det satt en fyr på første rad som skrev melding mens vi spilte, og det satt meg veldig ut.

Men: Etter å ha hørt reaksjonene fra folk som hørte på (folk jeg til og med ikke kjente som kom bort og roste oss), og spesielt å få høre at arrangørene var så fornøyde med konserten vår, så må jeg konkludere med at det var en veldig vellykket konsert! Inger Elisabeth, som var med som vikar på kvinnevokal for anledningen, gjorde også en sabla god jobb. Kjempefornøyd er oppsummeringsordet.

Det er helt utrolig hvor mye tilbakemelding har å si for hvordan jeg har oppfatter opptredener jeg gjør for tiden...

Bilder kan sees på:
Brød og sirkus (advarsel: tar lang tid å laste inn!)
og
Gregersfestivalen i bilder, dag 2
Her må det bemerkes at på bilde 24/28 direkteoverfører Macen konserten vår til Mexico!

Og en flott 17. mai ble det også! Mye tullball, mye folkemusikk, null korps og masse, masse flotte folk!

Kjempefornøyd.

koslige Gregersfestivalen

2010-05-16T13:06:00.005+02:00

De siste dagene har jeg konsentrert meg noe så inni hampen.

Jeg skal spille på festival, Gregersfestivalen, med Monograf 16. mai. Den første låta med vokal som jeg pleier å spille på Monografkonserter er så inni granskauen deprimerende at jeg vil ikke spille den for folk som er på festival.

Så: Mitt oppdrag til meg selv ble å skrive en låt som var koselig.
Eller som i hvert fall gav inntrykk av at den var det.

Først fant jeg fram noen ganske koselige akkordprogresjon jeg hadde laget en gang (og spart til en slik anledning), og perfeksjonerte den. Så kom problemet:

tekst...

Jeg har ikke skrevet tekst til musikk på nesten 6 måneder nå fordi jeg synes det er så ufattelig vanskelig, og nå skulle jeg skrive om noe koselig. Uff.
Jeg endevendte hodet mitt i mange, mange dager. Hver gang jeg prøvde kom det bare ut noe vrøvl. Noe depressivt vrøvl til og med. Jeg begynte nesten å bli desperat. Vi lærte i pop-kunnskap i fjor at en tekst trenger ikke være noe mer enn ord som høres fine ut, men jeg tåler ikke tanken på å synge tekster som ikke har budskap. I hvert fall ikke som jeg har skrevet selv. Fytti.

Jeg måtte lete igjennom hver eneste tekst jeg hadde skrevet (som ikke var satt musikk til), og til slutt var den der:

4 linjer med tekst,
inspirert av favorittboken min
som passet helt perfekt.

Teksten høres tilogmed koselig ut, og har mer under seg enn den tilsier.
Enkelte jeg forklarer den til synes ikke den er spesielt koselig, mens andre synes det som ligger under forsterker teksten. Jeg synes i hvert fall det.
Jeg ble i hvert fall fornøyd! Klarte til og med å snike inn låttitlene på to av favorittlåtene mine inn i teksten.
Det er givende å gi seg selv utfordringer.

Og nå er det konsert i kveld.
Jeg trodde egentlig ikke jeg kom til å gjøre det, men jeg så på bilder fra festivaldagen i går og nå

GLEEEEEEDER JEG MEG SÅNN!

inspirasjon innimellom

2010-04-28T22:03:00.005+02:00

Det er virkelig ikke noe så inspirerende som å MÅ gjøre noe man
ikke liker.

De siste to månedene har vært helt fulle av aktiviteter som jeg selv har satt i gang og som jeg selv har hatt interesse av å gjøre. Øve kontrabass, spille kontrabass, fine konserter, helt greie konserter, opptaksprøver, fine øvinger, flotte øvinger, drittøvinger, Norgesturné med Moddi, pianoøving, prosjektuker, osv. Oppi alt dette har jeg ikke tålt tanken på å skrive ny musikk.

Jeg har nettopp skrevet skissen til en låt jeg blir å elske.
Fordi jeg burde skrevet ped-oppgave.

:)

innimellom

2010-04-28T20:52:00.004+02:00

Akkurat nå skriver jeg på en ped-oppgave som det ser ut til å gå (veldig) bra med, jeg har nettopp kjøpt meg (ekte!) tarmstrenger til gammelbassen (den fra 1890) og gleder meg helt VILT til å spille på Parkteateret på fredag (spesielt når siste band jeg var på konsert med der var A Silver Mt. Zion)!

Det er hardt arbeid, men livet er sannelig godt :)

Og nå skal jeg jobbe videre. Huhei!

2010-04-25T21:49:00.002+02:00

Æ e så førrelska i dissan menneskan.
I derres gleda, derres blikk, derres latter, derres godhet
å derres særegenheta.

2010-04-20T18:41:00.004+02:00

Føl mye rare følelsa i dag at æ blir bærre fascinert. Humøre e en pandoras boks heilt utn like, å har vært igjænna stort sett heile følelsesspæktere så langt i dag. æ skriv at æ blir sur, men æ blir ikke d engang shikkeli (sjøl om æ blir d). bærre oppgitt på tiltakslausheta å avmakta å uproduktivitetn æ føl.
mongoform. drittdag.

men uansett korr ille d e, så har æ d jo ikke sååå værst. At æ læs 1984 førr tia å så The Road på kino nættopp sætt virkeli d i pærspæktiv.
Flotte vænna, flott familie å bor i Norge.
Va iværtfall godt å få lætta d dær fra brøste sitt.
Sånn.
Nu ska æ vær produktiv.

Veien

2010-04-19T00:33:00.001+02:00

I dag så jeg The Road på kino. Igjen.
Jeg gråt ikke så mye denne gangen, men likte den like godt.

2010-03-25T01:26:00.001+01:00

I dag var en grå dag.

Heldigvis tok det seg veldig opp med kjøp av nye kontrabasstrenger (ca. 2,5 år siden sist jeg kjøpte det) og en par-timers diskusjon med Julian.
Så godt å ha.

2010-03-21T19:51:00.002+01:00

I dag turte jeg det endelig.
Jippi!

1-minuttsaksjon

2010-03-17T15:19:00.009+01:00

Jeg og lillebror prøver å smi mens jernet er varmt, og har startet en ett-minuttsaksjon. For å delta, gjør som følgende:

Gå inn på http://www.nrk.no/kontakt/ og be NRK om å sende dokumentaren The Dark Side of Chocolate. Det er ikke mer stress enn å bare taste inn navn og e-post, og kopier inn denne malen (hvis du vil skrive noe eget er et like fint)

"Kjære NRK.
Jeg, og mange andre, ville satt veldig stor pris på hvis dere kunne sendt dokumentaren The Dark Side of Chocolate, ...som omhandler barnearbeid og menneskesmugling innenfor sjokoladeindustrien. All sjokolade fra norske produsenter er fremstilt med barnearbeid, det har Dag Kjetil Øyna i Norske Sjokoladefabrikkers forening selv bekreftet. Det er på tide at disse problemene kommer på dagsorden, og det ville hjulpet hvis dere sendte denne dokumentaren."

og så er det gjort.

Tirsdag 16. mars ble dokumentaren The Dark Side of Chocolate sendt på Dansk TV, og er kjøpt ov TV-kanaler i 15 land. Det gjelder å smi mens jernet er varmt, og hvis NRK sender denne dokumentaren er det et stort steg i rett retning for å gjøre sjokoladeindustrien til en etisk industri. Siden dokumentaren ble vist har både Aftenposten og til og med Dagbladet trykket artikler om disse problemene.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3566783.ec

http://www.dagbladet.no/2010/03/16/nyheter/barnearbeid/kakao/elfenbenskysten/utenriks/10882312/

(Men hvordan skrifttypene på dette innlegget ble som de ble forstår jeg ikke det grann av...)

Verdensteateret

2010-03-15T11:13:00.004+01:00

Vi spilte konsert i Narvik denne helgen.
Helhetlig sett, både med tanke på tilbakemeldinger, spilling konsertlokale (vi spilte på et nydelig sted som heter Verdensteateret) og hvordan ting føltes fra scenen tror jeg dette er en av de flotteste konsertene jeg har opplevd å ha spilt.
Det var kanskje fordi publikum var så utadvendte (og mange) at responsen virkelig trengte igjennom prestasjonsbarrieren man bygger seg hver gang man spiller konsert.

http://www.fremover.no/vinterfestuka/vuung/article5021814.ece
Hyggelig anmeldelse ble det også :)

Nordland akkurat som jeg liker det best.

Blindblindblind

2010-03-07T21:31:00.011+01:00

Det var en veldig, veldig fin tur til Bodø!
Jeg gledet meg så mye at jeg på lørdag våknet en og en halv time før alarmen skulle ringe.
Det var veldig gøy å møte gamle venner og danne nye bekjentskaper og å se framtiden i XRK og Bodøs musikkmiljø. Konserten gikk veldig bra og folk koste seg, og ikke minst koser jeg meg så godt med folka i Moddi-mannskapet. Jeg fikk til og med færskfesk til middag hjemme på lørdag, og rakk en veldig trivelig søndagsfrokost med mamma og pappa i morges. Kan ikke be om mer.

I det siste har jeg tenkt mye på hvor mye slit jeg legger i denne musikken jeg prøver å skape, i forhold til hvor mye jeg får ut av den i popularitet og annerkjennelse. Det er et ganske stygt forhold, synes jeg. I hvert fall har det vært det. Jeg har egentlig vært ganske så frustrert ganske så lenge. Jeg har for lengst konkludert med at jeg ikke er noe veldig musikalsk talent. I hvert fall ikke sammenlignet med mange andre naturtalenter. Men fremdeles øver jeg og kan ikke snu nå. Det brenner inni meg. Men det er ikke for å øve, egentlig ikke for å bli flink heller. Jeg vil skape musikk. Jeg har tenkt mye på hvorfor jeg er så besatt av å skrive musikk. De fleste (bassister) er stort sett fornøyd med å spille i et band og komme på basslinjer selv, groove med trommisen og hvis de får vist seg fram med en slap-solo så er verden fullkommen. Jeg har aldri nøyd meg med det. Jeg må lese bøker, skrive tekster, analysere hver tone jeg hører og bruke analysen til noe. Jeg må skrive musikk, og har hatt den innstillingen siden allerede de første årene jeg spilte bass og tror jeg har funnet ut litt hvorfor.
Da jeg var liten, helt siden jeg fikk min første kassett og walkman (og faktisk før det, da jeg kun hadde pappas cder å ta av) hørte jeg utrolig mye på musikk.
Jeg har faktisk brukt helt u sann synlig mange timer til å lytte til musikk. CDer jeg har likt siden barneskolen må jeg ha hørt over tusen ganger (eller mer, jeg vet virkelig ikke hvor mye). Og som jeg har kost meg denne musikken. Virkelig, virkelig, virkelig kost meg.
Jeg vil vell egentlig gi tilbake noen av disse timene. Når jeg har opplevd så mye flott med musikken vil jeg gjerne gi det videre. Jeg elsker å promotere band jeg liker til folk som ikke har hørt dem, og det er det samme med min besettelse for å skrive musikk. Mennesker vil som oftest påføre andre mennesker det de selv har opplevd, enten det er smerte, overgrep, gleden ved kunst, osv.
Jeg kan ikke gjøre annet enn å være Gud takknemlig for at jeg har fått oppleve musikken på den måten jeg har.
Så kommer det ned til min besettelse av å skrive musikk selv om jeg ikke er musikalsk begavet, og må kjempe for hvert lille fordømte intervall som skal innprentes i minnet og på papiret, i motsetning til folk som har musikalitet fra fødselen av. Jeg blir blå av frustrasjon og avmakt til tider.
Men kanskje er det er fordel? Den kampen er slitsom som lite annet, men er ikke poenget med å slite seg ut at det føles så godt når du vet at resultatet har kostet både blod og tårer?
På demoen jeg har laget med Monograf nå har jeg lagt arbeid i at hver eneste cover skal være unikt. Hvorfor jeg har lagt så mye arbeid i hver av de 200 jeg har trykket opp har jeg lurt mye på, og mange ganger. Det er ingen bryr som seg om coveret på en demo.
Men når man legger så utrolig mye arbeid i noe, er ikke gleden større for det lille man får uttelling for? Hvis bare en eneste person får samme forhold til musikken min som jeg har til Antennas to Heaven, blir ikke jeg fornøyd da, og alt bryet verdt det?
Jeg tror det.

I dag forsto jeg også (som passet mistenkelig godt med avsnittet over) hva en av mine favorittlåter egentlig handler om. I hvert fall for meg. Det synes jeg alltid er litt stort. Siste del av låta synes jeg tidligere bare var malplassert, men nå vet jeg hvorfor den er der, og hva teksten der betyr. Man kan like en låt veldig godt, men når man vet hva låten handler om forstår man uttrykket så mye bedre, og kan verdsette sangen veldig mye mer. Jeg prøver å være bevisst på det når jeg skriver musikk, spesielt når den er intrumental, at en låt må gjerne forstås for å kunne føles.
Låta var Engine Broke Blues av A Silver Mt. Zion, og min konklusjon er at den handler om at når man kjemper for noe man tror på, så er kampen det viktigste, ikke resultatet.
Jeg likte denne låten veldig godt. Nå elsker jeg den.

It was no joke when your engine broke
and the monsters came a-brawling...
Those bankers always win
and the trouble that you're in
is not your own
We're each and all thus fallen

Feathers in your spokes
Motherfuck these weathered yokes!
I wish we could, but worry's always calling
Thieves in our clothes
trophies for their trifle
they don't know
that glory is only vapours
and pennies for our pride
God damn these tired eyes!
I'm so in love with all our still-born labours

We're building train wrecks in the setting sun.

I kveld hadde jeg en lang og fantastisk diskusjon med Julian. Det begynner nesten å bli tradisjon nå. Det starter som enkle spørsmål og blir til mange timer. I dag fikk begrepet kunst gjennomgå (ikke minst diskuterte vi hva som ligger bak kunst, noe låten over så fint omtaler, ifølge undertegnede), og jeg endte opp med å skulle lese Hamlet.

Dette er lykkelige dager.

Heim åt ho mor

2010-03-06T08:36:00.001+01:00

Nå skal jeg reise hjem til Bodø og spille konsert med Moddi (og se mamma og pappa igjen; jippi!).
Jeg gleder meg som den ungen jeg er! :)

tiny bits of studio

2010-03-02T13:47:00.006+01:00

Hei folkens.

Sien sist jeg blogget fast (november/desember) har det skjedd litt som kan oppsumeres.
Hovedsaklig har jeg vært i studio med Tiny Bits of Heart (nå Monograf), Sylvarstraum og Moddi, kjøpt meg til kontrabass til (fra Mittenwald, datert ca. 1890) og det har vært jul og releasekonsert og slikt.
Nå er EP/demoen til Monograf ferdig. Den heter Hope. og det har gått mye tid til å trykke opp, sende, selge og gi bort denne lille utgivelsen. Den ble minimalistisk og fin.
Moddi debutskive er også sluppet og har fått veldig gode anmeldelser, og nå er det turné framover, som blir veldig gøy. Vi selger også Hope. på disse konsertene, samt en mixteip med låtbidrag fra alle i Moddi-crewet (låter fra andre prosjekt enn Moddi) som heter Pål sine høner, der jeg har med en Monograf-låt. På den mixteipen er det profilerte artister som Therese Aune og Einar Stray og Klang Kollektif, så det er gøy for en så liten og uprofilert artistspire som meg å få være med. God promo må man sette pris på.

Om to uker er det opptaksprøve til utøvende jazz. Jeg har vært veldig veldig stressa for den (som har gjort at jeg ikke har øvd i det hele tatt), men jeg er ikke det nå lenger. Jeg skal rett og slett ikke tenke på den (men øve mye til den) og bare slappe av og spille fint. Så går det bra, eller ikke. Det er egentlig det samme for meg :) Jeg får spilt med de folkene jeg vil for tiden, og har turné og konserter de neste ni helgene, så hjulene går uansett rundt og jeg har det fint.
Jeg gleder meg til opptaksuka er over uansett. Det blir gøy å ikke tenke på at jeg må øve kontrabass hele tiden, men faktisk bare gjøre det, og gjøre det fordi jeg vil.

Dette blir et fint år :)

"ny"bassen.

monograf

2010-02-25T04:25:00.002+01:00

Tiny Bits of Heart har nå byttet navn til Monograf
og er å finne på
www.myspace.com/monografband

Det føles godt :)

Slett Haitis u-landsgjelda.

2010-01-18T23:28:00.001+01:00

Klikk her for å skrive under:
her

forberedelser og atter forberedelser

2009-12-07T02:27:00.005+01:00

I åverimårra e d konsært.
Æ har faktisk 50 minutta me egen musikk (eller andre sin musikk i heilt egen drakt) som ska framføres. Detta e vælldi stort førr mæ. D blir historias andre offisielle Tiny Bits of Heart-konsært. Da e d litt drøyt at æ ska spæll så længe, men æ har sedd over kaslags låta æ kan kutt ut, å da blir d ikke ei bra låtrækkefølge, så sånn må d bli.
Æ gleda mæ vælldi mye t å spæll låta om farmor å farfar sitt bryllup. Di gifta sæ i 1944, midt unner den værste tia i krigen, å hadd et shvæært sællskap. D mått æ bærre skriv en musikk om. Å d støkke blei 10 minutt. Spennt på om d hold mål t konsært!
Nu har æ pærfæksjonert stort sett alt. Alt bortsett fra øvinga, faktisk. Prating, gitar(om)stæmming, fått lånt en ækstra gitar, konsærtopptak, låtrækkefølge (tellome skreve om litt på nån låta så konsærtn ska bli en helhetli opplevelse), osv. Æ har tænkt konsekvænt på d hær ganske længe nu (å bra mange idea har faktisk kommet mens æ har sotte på trikken eller stådd i dusjn [eller prøvd å søv] e.l.), å da e d kanskje ikke så rart at æ gleda mæ. 50 minutta me heilt egen musikk... D ser tellome ut som om d blir en demo ute t jul. D hadd vært en drøm som gikk i oppfyllelse vess d gikk i boks asså. Nu spælla æ endeli me flinke nok folk å e flink nok sjøl d at d virkeli kan gå!
Å gje ut utgivelse t jul har vært drømmen kvært år å har ALDRI gådd, heilt sia æ va me i Sonorous som ga ut demo t jul i 2003(?). Men nu kan d endeli gå! Vess vi får nok tid i studio.
Plateomslage e iværtfall designa færdi...

I mårra ska æ ha min første unnervisningstime i (samtids)kontrabasskomposisjon me han Håkon Thelin. D blir spennanes asså. Hær ska nån andre kom å bedøm musikken æ har skreve t kontrabass.
D blir vælldi spennanes.

(Å så har æ skriftli gehøreksamen i mårra.)

Sku æ heller øvd t eksamen å kanskje jobba litt mindre me andre ting sa du?
Meh.

2009-11-27T15:04:00.003+01:00

Akkurat nå burde jeg ha jobbet med jazzhistorieeksamenen min. Jeg burde ha jobbet i mange timer allerede. Men jeg sitter og skriver musikk og arrangerer konsert.

Jeg håper det blir noe ut av meg til slutt...

(Konsert med Espen Haugland Andersen og Tiny Bits of Heart på Verkstedet i Oslo 9. desember. Jippi! :)

siden sist

2009-11-19T02:25:00.023+01:00

Hei!
De siste ukene har vært utrolig travle. På en god måte, kan jeg si nå som de er ferdige. Jeg har hatt det utrolig gøy til tider og fått opplevd nye sier ved folk, blitt glad i nye mennesker og fått delta på mange flotte konserter. Nå har jeg en liten bass-sabbat uke er jeg spiller Playstation og skriver ny musikk. Utrolig herlig å slappe godt av etter så mye stress :)

Siden siste har jeg:
- Spilt 11 konserter på 15 dager med seks forskjellige ensembler (puh!)
* deriblant konsert i Tromsø med Moddi
* deriblant bodd på spandert hotell i forbindelse med et spilleoppdrag (et av punktene på achievements-listen min)
- Kjørt min lengste biltur hittil (Oslo - Koppang)
* deriblant kjørt utfor for andre gang i mitt liv (Oslo - Koppang)
- Skrevet min første slått (Gruveslåtten). Jippi!
* deriblant funnet ut at å ha sine egne låter på hjernen er minst like irriterende som å ha andres
- Vært med på en fire timer lang teologisk diskusjon. Det er herlig med venner som bare av seg selv legger opp til diskusjon når de spør ut i luften spørsmål som "Skal man frykte Gud?"
- Vært med på geocaching for første gang
- Laget anonyme oppmuntrende lapper som vi legger i skapene til elevene på Musikkhøgskolen (det er mange av de som trenger det, asså)

Den oppdiktede versjon af Tilfellet med Bilen:

Trett af at kjøre så mye Bil, gik jeg og Frøken Bjørk Andreassen en liten Tur.

Enhver tur i Snø med respekt for sig selv haver Snøengler i sig.

"Jeg vil ogsaa lage slike Engler i snøen" sagde Bilen og før vi kunde stoppe ham var han ute i snøen.

"Ser det bra ut?" spurte Bilen? "Jada" svarte vi.

"..."

"Kommer du dig op igjen, kjære Bil?"

"..."

"...Nei."

Og saa satt vi i klisteret. Vi ringte Herr Falck om Assistanse.

Og saa væntet vi.

Æfter en stund kom Herr Falck og hans ven Slepebilen for at hjelpe os i vaar nød.

Det var saa glatt at der tok hele tre Forsøk at faa Bilen op.

Men til slut og æfter mye bestræbelser kom vi op.

Og saa kjørte vi videre. Til Bilen store skufelse rak vi ikke at ta billede af hans Snøengel.

Vi skulde huske en siste ting, og det var at overlevere beskjed fra Myggen vi møtte på vår tur i dens siste dager. Den lyder slik "Hei mamma!"

2009-11-01T23:53:00.007+01:00

Jeg trenger så sårt å sove nå. Jeg er dødssliten, har vært det i hele dag, og jeg gleder meg til å sove.
Men jeg vil ikke sove.
Jeg vil være våken og slappe av og sløse tid og lese og høre på musikk og skrive musikk selv om jeg ikke har krefter til noe av det.

Jeg blir å sovne av meg selv to minutter etter jeg nå legger meg ned for å lese. Blæh.

utvalgssamfunnet

2009-10-28T23:53:00.002+01:00

Hvor gammel er den eldste personen du kjenner med Downs syndrom?

konsert(anmeldels)er

2009-10-16T01:15:00.015+02:00

Anmeldelse av konserten i Steigen. Klikk på bildet for å lese hva som ble skrevet. Litt morsomt er det at Herr Stemland satt sine egne titler på låtene vi ikke sa navnet på.

20. oktober (på tirsdag, shit!) spiller jeg kontrabass for Moddi på en Fairtrade-konsert på Egertorget. Det er også mange andre flotte artister som også skal spille, bl.a. Petter Carlsen, Lucy Swann og Casa Murilo.
Vi skulle egentlig øve kl 19 den dagen til en annen konsert, men så fikk han tilbud om å spille konsert akkurat da, så da ble det konsert i stedet for øving. Det som er det mest utfordrende (og morsomste) er at han har vanligvis alltid med seg cello, men ikke ved disse anledningene, så da må jeg spille cellostemmene på kontrabassen. Det er veldig gøy når det går. Hvis det går. Det er uansett knall gøy å gjøre sitt beste på låtene hans! De er virkelig magiske til tider :)
Jeg vet ikke helt hvor godt dette programmet stemmer, men at det blir nøyaktig slik det står uten forsinkelser o.l. er nok umulig.
Men vi spiller inni der en gang. Og det blir fett!

langmandag

2009-10-05T23:06:00.003+02:00

I dag sto alarmen på 06 for at jeg skulle rekke å gjøre hørelæreleksa før jeg dro på skolen for jeg var for sliten til å gjøre den i dag. Jeg kom hjem fra skolen for 45 minutt siden, akkurat nok til å spise å slappe litt av og nå må jeg skrive min del av et didaktikk-foredrag jeg skal være med og ha i morgen og så må jeg forberede basstimene jeg skal ha med elevene mine i morgen. Dager om det her er ufattelig slitsomme, men de gjør livet bra når de er over. For så langt har det vært en veldig fin, lærerik og produktiv dag. og slitsom.

Men så er det Steigtind-konsert på onsdag!
Kl 20.30 på Bokkafeen på Chataeu Neuf. Gratis!
Jippi! :)

to the evening child

2009-10-04T19:29:00.003+02:00

Dette er så fantastisk musikk.

(Hvis du ikke har Spotify kan du sende med en mail. Jeg får to invites i måneden nå som jeg betaler for det.)

2009-09-27T21:32:00.001+02:00

of all things to fear, the good friend that turns on you is the worst.

konserterfaring

2009-09-27T10:10:00.007+02:00

I helga var jeg å spilte med Terje Berg i Steigen, på et sted som het Steigarheim. Det ble en utrolig fin tur, spesielt road-tripen med mamma fram og tilbake. I anledning konsert fikk jeg også lov til å spille et lite oppvarmningssett med Tiny Bits of Heart-låter. Det gikk veldig bra ifølge noen, mens en jeg snakket med uttalte at

"Folk e hær førr å bli underholdt, ikke hør på dæ sett dær som e jævla autist!"

hehehe
Nå er jeg heldigvis såpass glad i det jeg driver med at jeg bare synes det var morsomt, og jeg får tenke på at det man skriver ikke er kunst før noen hater det.
Men jeg skal ta kritikken litt til meg og vurdere å ikke ha flere Bits-konserter igjen uten fela med det første.

2009-09-22T01:24:00.001+02:00

We are all in the gutter, but some of us are looking at the stars.
- Oscar Wilde

2009-09-21T18:32:00.001+02:00

Jeg har tenkt litt; mitt største mål innenfor musikk er å kunne gi folk samme opplevelse med musikken min som jeg får det av å høre på Antennas to Heaven, Blindblindblind, Frances the Mute, Dirge for November, Prison Sex, obZen, Lionize, Orestes, I total triumf, Physician Heal Thyself, Fedja, Bulls on Parade, Sold Time Souls Bought, First Breath After Coma...

Det er et mål jeg skal klare, om enn om en stund.

2009-09-20T21:08:00.001+02:00

gjør du dette for deg eller for meg?

2009-09-19T02:06:00.004+02:00

for en flott dag.
når folk du aldri har møtt før kommer og forteller deg at de likte konserten din blir man veldig fornøyd :)

2009-09-18T01:06:00.013+02:00

I dag kom jeg hjem fra hytteturen med Ole Magnus. Den var akkuraat det jeg trengte, både fysisk, psykisk og for sjela. Å bare kunne prate i nesten ett døgn om absolutt alt fra Ole Magnus sine kvinnestrabaser, mine komplekser, våre musikkprosjekter og alt annet. Å slippe unna asfaltjungelen, tildekkede horisonter, avtalebøker, studieplaner. Å gå i skogen. Å spille for hverandre og digge det. Å se på en helt klar stjernehimmel.
fantastisk.

Det er konsert i morgen. Jeg har nesten ikke kunnet vente i nesten en uke nå, og i morgen er dagen her, endelig. De siste dagene har jeg følt at all øvingen jeg har gjort og all musikken jeg har skrevet har vært for konserten i morgen. Ganske sært.
Jeg har skrevet solostykker jeg har fremført før, men de har gjerne ikke handlet direkte om meg, og når de har gjort det har jeg ikke sunget tekst om temaet. Det blir skummelt. Utleverende. Men det er jo det jeg vil det skal være.

Det er virkelig så utrolig mange ting som skal huskes på nå som man er helt på egen hånd:
Tekst, akkorder, melodier, ganger, kapo, taktarter, prating, rekkefølger, voluminnstillinger, effektinstillinger, å stemme strenger ned (og så opp!), kabler, plekter, varme opp, holde seg varm, settlister, settliste til lydmennene...
og det er alltid noe av dette man glemmer.

men jeg GLEDER meg!

forberedelser

2009-09-16T09:58:00.003+02:00

I går jobbet jeg sammen med Martin for å fastsette musikken til monologen hans helt. Det ble ganske bra. Jeg har prøvd å styre unna klisjeene og ikke gjøre musikken til en fasit for hvilken overdrevne følelse man skal sitte igjen med etter å ha hørt det. Jeg vet ikke helt om det lyktes, men musikken ble bra ihvertfall.

Nå stikker jeg til Studenterhjemshytta i Nordmarka sammen med Ole Magnus for å lade opp, slappe av, øve og bare ha det flott i Guds gode (og Norges frie) natur.

sees på fredag!

2009-09-13T14:49:00.002+02:00

Writing is a form of therapy; sometimes I wonder how all those who do not write, compose or paint can manage to escape the madness, melancholia, the panic and fear which is inherent in a human situation. -Graham Greene

...

2009-09-13T04:32:00.007+02:00

man blir så jævli lei av å alltid skulle gjøre det rette.
av og til får jeg så forbanna lyst til å bare knuse noe, ett eller annet jeg virkelig ville kjent at jeg ødela. gjort ett eller annet idiotisk og forbanna meningsløst som jeg kunne late som om var rettferdiggjort.
men jeg gjør det ikke.
dritt.

2009-09-12T20:05:00.002+02:00

Jeg gleder meg så mye til å spille konsert at jeg skulle ønske den var i morgen. Hvis det var tilfellet ville det ikke blitt en veldig god konsert, så jeg må bare være tålmodig, øve og prøve å skrive musikk til en monolog.

Og høre på den nye cden til Arvo Pärt.
Herlighet så vakker musikk!

2009-09-09T23:48:00.004+02:00

De siste 122 sekundene på Antennas to Heaven av
Godspeed You! Black Emperor er kanskje noe med
den vakreste musikken noen gang skrevet.

2009-09-07T10:50:00.003+02:00

Å drømme er å vandre i sinnets labyrint,
med dens feller og skatter.

2009-09-05T01:08:00.001+02:00

Jeg er mannen i gata.

nocturne

2009-09-04T05:00:00.009+02:00

Det aller beste med natten er jo at alle andre sover og at verden er stille. Uansett hva man gjør, så er det en viss eksklusivitet over det, for ingen andre gjør det (i samme nærmiljø/tidssone).
Og roen.
Alltid den deilige roen på natta: Alt av tidsklemmer, masing og stress er deilig langt unna.

Herlighet.

Det har mange ganger slått meg at hvis resten av verden sov mens det var lyst ute ville jeg sannsynligvis vært et helt drøyt A-menneske.

Når jeg legger meg veldig tidlig (i forhold til døgnrytmen) våkner jeg som regel midt på natta og er våken en stund. Jeg leste om det i Illustrert vitenskap; at folk før i tiden (før elektrisitetens tidsalder hvis jeg husker rett) la seg utrolig tidlig og dermed våknet midt på natta og var våken noen timer. Jeg husker ikke at jeg pleide å være våken så lenge på natta (når jeg våknet) før jeg leste den artikkelen, så det er en viss sannsynlighet for at jeg underbevisst har lurt meg selv så det er blitt slik. Man har alltid lyst til å være oppe på natta når det ikke burde gjøres, så litt av magien er borte når jeg har lagt meg så tidlig og får sovet nok selv om jeg er våken midt på natta, men akkurat nå var det ganske digg, nå som jeg fikk skrevet litt og er våken til å nyte stunda. Dagene nå for tiden er veldig produktive, så et avbrekk av en slik karakter som dette var rett og slett veldig deilig.

Nå ble det gruelig sent, men ikke skyld på meg. Jeg lå våken i en time før jeg skrudde på lyset (og så datamaskinen).

2009-09-04T04:55:00.003+02:00

Hver gang det regner i Oslo får jeg følelsen av at det kun finnes to typer mennesker her i byen som bruker regntøy:
Gamle damer og meg

2009-09-03T00:11:00.002+02:00

2009-09-02T23:24:00.002+02:00

De første timene etter gårsdagens utopiske høydepunkt var litt absurde. Ikke surrealistisk-absurde, men absurde som i at jeg ikke har sjanse til å beskrive hva jeg følte. Eufori er til en liten grad dekkende, men det var noe annet der også, noe mere jordnært. Jeg øvde litt etterpå, og det gikk bra, men det var ikke det jeg trengte eller følte jeg burde gjøre. Jeg måtte rett og slett ut: flykte åstedet, gå en tur, være alene, klarne tankene, skrive litt; prøve, men ikke klare, å sette ord på hva jeg følte.
Det var det jeg trengte.
Men sinnstemningen min var og ble absurd, ubeskrivelig.

Hurra!

2009-09-01T11:05:00.002+02:00

I dag hadde jeg virkelig TIIDENES beste basstime!
Det var bare helt fantastisk!
I hele fjor var basstimene ganske så fæle. Det hadde lite med Bjørn (læreren min) å gjøre, egentlig. Jeg hadde gledet meg veldig lenge til å ha ham som lærer, for jeg så veldig opp til ham og har hørt på CDer han har spilt på i lang tid. Men det viste seg at det var litt krise å ha idolet sitt som lærer, for jeg var ufattelig anspent på hver bidige time, og jeg tenkte kun på at han skulle synes jeg var god i stedet for å tenke hva som ville gjøre meg flinkere til å spille kontrabass. Bjørn satt også i juryen som avgjorde hvem som kommer inn på utøvende jazz som var (er!) den stoore drømmen å komme inn på (jeg går jazz-ped nå). Jeg skulle ikke vise ham hvor dårlig jeg var når jeg lurte på noe, så jeg spurte ikke, av frykt for at han skulle synes jeg var dårlig. Jeg ble ufattelig anspent på hver time, og da spilte jeg alltid dårligere enn jeg egentlig kunne. Jeg hadde bare spilt kontrabass i ett år i tillegg, så alle leksene jeg fikk var litt for vanskelige (for meg til å gidde/klare å gjøre dem ordentlig), og når jeg virkelig ikke fikk til ting, øvde jeg ikke heller på dem. Jeg spilte veldig mye med folk i stedet for å øve og ble på noen måter veldig flink og fikk mange å spille med, men timene var og ble fæle. Det var utvilsomt en ond sirkel: Ikke øve, ikke vise svakhet; spille dårlig for helten sin.
MEN:
I dag var rett og slett alt bra og jeg lærte mange nye ting og stemninga var dritbra!Til og med Bjørn kommenterte at det hadde vært en veldig god time. Jeg er blitt bedre på bass og kjenner Bjørn nå så jeg kunne slappe av og ta tak i ting jeg lurte på, samt utfordre Bjørn på ting jeg ikke syntes ble lagt fram helt klart. Jeg fikk tilogmed rotet ut hovedgrunnen til til at jeg har slitt en del på instrumentet og lærte kanskje mer på denne basstimen enn jeg har gjort på de 3 beste timene i livet mitt så langt. Dette var kanskje rett og slett den perfekte spilletimen?
(Hmm. Så rart at jeg kunne skrive så utrolig mye om hva som var dårlig i fjor; men når jeg prøver å beskrive hvor fantastisk jeg synes det var i dag; kommer det ut bare 4-5 linjer.
"The sense of unhappiness is so much easier to convey than that of happiness. In misery we seem aware of our own existence, even though it may be in the form of a monstrous egotism: 'This pain of mine is individual, this nerve that winces belong to me and to no other.' But happiness annihilates us: we lose our identity." -Graham Greene)

Via min enorme selvtillit i dag tok jeg også kontakt med en klassisk bassist som er stipendiat her på skolen. Han skriver og spiller en del samtidsmusikk for solo kontrabass, og det er jo noe jeg har jobbet med en stund nå, men ikke hatt noe forum å få tilbakemelding på det, og nå kan jeg få kontrabass-samtidsmusikk-komposisjonstimer av ham gratis!

Herlighet for en dag!
Og alt dette har skjedd før kl 11!

HURRA FOR EN DAG!

2009-09-01T00:48:00.001+02:00

av og til er det ufattelig vanskelig
å tro på udødelig kjærlighet
i en dødelig verden

2009-08-31T22:52:00.003+02:00

Jeg leste igjen mine første dikt i dag. Tross mine forventninger var de ikke forferdelig dårlige. Så har jeg kanskje ikke modnet så veldig mye på 9 måneder.

Når jeg hører på opptak fra basspillingen min fra videregående håper jeg litt at det skal høres forferdelig ut.
Så nedsettende jeg er mot mitt tidligere jeg.
Egentlig så føler jeg meg bare skikkelig dårlig til å spille bass av og til og håper at hvis opptaket er ræv, så har jeg i hvert fall hatt en minimal framgang på 4 år.

Jaja.
Diktene var nå ikke så verst!

"Point me out the happy man and I will point you out either extreme egotism, evil - or else an absolute ignorance." -Graham Greene

GG-QUOTES!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!!

2009-08-31T13:25:00.007+02:00

Point me out the happy man and I will point you out either extreme egotism, evil - or else an absolute ignorance.
- Graham Greene

The world is not black and white. More like black and grey. -Graham Greene

Innocence is like a dumb leper who has lost his bell, wandering the world, meaning no harm. -Graham Greene

When you visualized a man or woman carefully, you could always begin to feel pity— that was a quality God's image carried with it.

If we had not been taught how to interpret the story of the Passion, would we have been able to say from their actions alone whether it was jealous Judas or the cowardly Peter who loved Christ?

Sometimes I see myself reflected too closely in other men, and then I have an enormous wish to believe in the saints, in heroic virtue.

And all that time I couldn’t work. So much of a novelist’s writing, as I have said, takes place in the unconscious: in those depths the last word is written before the first word appears on the paper. We remember details of our story, we do not invent them. War didn’t trouble those deep sea-caves, but not there was something of infinitely greater importance to me than war, than my novel – the end of love. That was being worked out not, like a story: the pointed word that sent her crying, that seemed to have come so spontaneously to the lips, had been sharpened in those underwater caverns. My novel lagged, but my love hurried like inspiration to the end.

There is a point of no return, unremarked at the time, in most lives.

It was an evening which, by some mysterious combination of failing light and the smell of an unrecognised plant, brings back to some men the sense of childhood and of future hope and to others the sense of something which has been lost and almost forgotten.

Death will come in any case, and there is a long afterwards if the priests are right and nothing to fear if they are wrong.

It was not the kind of surroundings in which any one with free will — if such a man existed — would have chosen to await death.

You can’t conceive, nor can I, the appalling strangeness of the mercy of God.

In a mad world it always seems simpler to obey.

Childhood was the germ of all mistrust. You were cruelly joked upon and then you cruelly joked. You lost the remembrance of pain through inflicting it.

It is the story-teller's task to elicit sympathy and a measure of understanding for those who lie outside the boundaries of State approval.

Morality comes with the sad wisdom of age, when the sense of curiosity has withered.

A petty reason perhaps why novelists more and more try to keep a distance from journalists is that novelists are trying to write the truth and journalists are trying to write fiction.

People don't like reality, they don't like common sense, until age forces it on them.

We do not choose our concerns.

# "Point me out the happy man and I will point you out either extreme egotism, evil - or else an absolute ignorance."

People talk about the courage of condemned men walking to the place of execution: sometimes it needs as much courage to walk with any kind of bearing towards another person’s habitual misery.

"He whispered, 'Oh God, I have deserted you. Do not desert me.'"

"We are all of us resigned to death; it's life we aren't resigned to."

"It isn't beauty that we love, he thought, it's failure - the failure to stay young for ever, the failure of nerves, the failure of the body. Beauty is like success: we can't love it for long."

"He had read somewhere that love had been invented in the eleventh century by the troubadours. Why had they not left us with lust?"

A story has no beginning or end: arbitrarily one chooses that moment from which to look back or from which to look ahead. - Graham Greene

2009-08-31T12:49:00.018+02:00

Alt jeg pennsetter for tiden av dikt og tekster kommer ut på engelsk.

Jeg er tydeligvis alt for glad i Graham Greene. Det han skriver og hans måte å ordlegge seg på har gått meg rett til hjertet. Og hjernen, tydeligvis.
Jeg må skrive noe om ham en gang, eller noen av bøkene hans. Jeg klarer så sjeldent å skrive godt eller utfyllende om ting som har gjort veldig sterkt inntrykk på meg, så det får bli et langtidsprosjekt. Sitater får bli mellomløsningen, selv om jeg synes de bare til en liten grad fanger genialiteten hans.

Så politisk ukorrekt det enn kan høres ut i globaliseringens tidsalder har jeg innsett at jeg virkelig liker det engelske språk, med sine avanserte og uendelig mange ord. Det har nok mye med at jeg kun kan bedømme mellom 5-6 språk. (Jeg liker forresten også tysk ganske godt, men vil ikke tenke på hvorfor.)
Jeg husker jeg hørte et sted at noen sa at procrastination var det fineste ordet i det engelske språk. Hmm. Litt sykt er det å ha et ord som høres ut som om det betyr lemlesting når det bare betyr utsettelse.

Man trenger ikke lære et stykke musikk for å kunne nyte det, men det er ikke slik med språk. Tiden er for kort til å lære alle språk og forstå seg på dem, mens man kan høre på all slags musikk, og i stor grad bedømme utifra det man hører. Litt synd.
Hva ville jeg syntes om tyrkisk hvis jeg lærte det?

Av og til lurer jeg på om norsk er et fint språk. Sånn egentlig.
Og hva med nord-norsk? Jeg liker egentlig både norsk og nord-norsk og har kommet fram til at jeg synes de er veldig fine (nord-norsk er i hvert fall et sykt kult) språk, men når jeg hører visesang (eller jeg prøver å skrive sanger) på de språkene er det som om noe vrenger seg inni meg.
Forstå det den som kan.

musikk nå: Summa av Arvo Pärt (med Hilliard Ensemble)

2009-08-27T13:47:00.002+02:00

Jeg tok meg en liten blund i dag.
Jeg skulle så gjerne kunne husket hva jeg drømte om, for før hverdagens brutalitet slo seg ned i meg våknet jeg i en tilstand av total harmoni.

første konsert

2009-08-24T23:42:00.012+02:00

Jeg blir nok å gjenta dette (og presisere det litt bedre), men; første konsert med Tiny Bits of Heart blir:

18. september, på Friends Fairtrade kl. kveldstid

De skal ha et arrangement i forbindelse med Kulturnatt Oslo som jeg fikk spille på.
Det blir spennende. Om enn for ingen andre enn meg selv.

tiny bits of heart

2009-08-19T22:23:00.011+02:00

Jeg vurderer sterkt å kalle soloprosjektet mitt for
Tiny Bits of Heart

Det er jo nøyaktig det det blir.
Jeg er stygt redd for at jeg blir å bruke det.
Baksidene er at det kanskje ikke er et veldig kult og slående navn, men det er ærlig, og å bruke ordet bits isteden for pieces eller fragments gir et inntrykk av en viss råskap (slike ting tenker selvfølgelig ingen andre over når de hører navnet, så det har vell ikke noe som helst å si).

Hovedgrunnen til at jeg vil bruke navnet er jo selvfølgelig at det er en låt av The Spectacle som heter Tiny Bits of Heart. Og den teksten er verdt gull.

Tiny Bits of Heart
Can it suffice?
Always keeping the door open
Always sleeping with one eye open
Halfway open is halfway shut
Lock that door or break it through!
We are kept som unchallenged
in empty spaces and wasted time
in pre-set actions, pre-set activity
How could this ever suffice?

Is this all the nerve we've got?

The opportunities we never saw
waited to be explored right before our eyes
Dreams turned into regret
from a youth that you've tried to forget

Walk on with sore feet
Breathe still with dry lungs
Take me through your heart
when it has been broken
Snap out of your sleep
You'd better run now
It's haunting your life
Your unfulfilled dreams

Is this all the nerve we've got?

I wish I knew a place as beautiful as you
and if I took you there maybe then you would see
the difference between an aeroplane and a star
When there is a heart, there is room for passion

Have you felt your heart beating lately?

2009-08-19T22:06:00.004+02:00

I dag overrasket jeg meg selv.
Det jeg skrev på skulle egentlig bli avslutningen på en en låt, men det jeg skrev synes jeg ble så vakkert at jeg ikke kunne nedverdige det til å være bare en del av en annen låt. Det ble et stykke som heter Death. Jeg trodde ærlig talt jeg aldri kom til å skrive et stykke som het noe sånt. Men det handler ikke nødvendigvis om Døden, et tema jeg har begrenset erfaring med, men alt kan dø, og stort sett alt dør før eller senere. Familie, forhold, vennskap, følelser, natur og uendelig mye annet.

Det sier vell litt om meg, men jeg er helt rusa på at jeg skrev noe som jeg betrakter som så vakkert.

payday

2009-08-17T07:45:00.005+02:00

I dag sto jeg, Andreas og Marius målbevisst utenfor Kiwi Stormyra kl 06:50. Der fant vi 20 plastflasker med øl som gikk ut på dato i dag. Vi ble selvfølgelig helt ufattelig skuffet når de fortalte oss at vi ikke ta med oss øla, men måtte få penger istedet.
20 x 52,50 = SCORE!

Det ironiske var at de ikke kunne engang slå inn øla i kassa før kl 09, så nå sitter vi og venter på å reise tilbake og kassere ut, og som en god bande planlegger hva vi skal bruke plynderet vårt på.

2009-08-16T03:13:00.003+02:00

Dagens spørsmål:
Hva er det ene, aller mest viktige i livet ditt?

hyttetur med Terje B

2009-08-15T01:11:00.015+02:00

Nå har jeg vært to dager på hytta til (familien til) Terje Berg. Det er veldig inspirerende å reise til et avsidesliggende sted for å bare øve og skrive. Første dag besto kun av prating og turgåing og andre dag ble da intensiv øving.
Nå som jeg har bestemt meg for å gå solo hadde jeg jo utrolig mye jeg ville diskutere og prate om med ham. Det er ikke mange mennesker man kan prate med i 4 timer om låtskriving (eller hvilket som helst slags tema).

I dag lærte jeg at havregrøt, med rikelig mengde blåbær og lønnesirup, kan anses som et anstendig (ikke-middags)måltid.

Det er ikke mulig å beskrive stemningen i å høre regndråpene på taket i samspill med Debussy spilt på gitar, men dette bildet er et forsøk.

Den som venter på noe godt venter forhåpentligvis ikke forgjeves

2009-08-13T14:25:00.002+02:00

Dette innlegget (og det etter) skulle egentlig ut i går natt. Det måtte tydeligvis bare deles i to. Selvfølgelig.

Nå har jeg endelig bestemt meg, og kommer til å gjennomføre det:
Jeg skal gå solo.
Spille alene, med kassegitar. På konserter (forhåpentligvis).

Jeg vil kunne spille akkurat hvordan jeg vil, og spille akkurat hvilke sanger jeg vil uten å måtte diskutere med noen andre enn meg selv (og det er virkelig nok av og til). Jeg må selvføgelig lære meg å synge og spille gitar ordentlig, men det er litt derfor jeg gjør dette. Øvelse gjør mester.

Jeg har troen på at dette kan bli bra (eller i hvert fall greit).
Jeg har stort sett konseptet klart og en knippe låter (de kommer i hvert fall til å være klare etter en del øving), og nå er det bare én ting som mangler i alt dette:
Et navn.

Planen er ikke å bli noen singer-songwriter med eget navn, et enormt behov for PR og trynefaktor 90. Jeg bruker uansett eget navn når jeg komponerer. Dette blir et slags prosjekt, og nettopp derfor trenger det et (band)navn.
Det gjør meg sprø, for jeg tenker på det hele tiden. Jeg har funnet navn til mange ting før, og det har stort sett alltid går ganske lett; å sette navn til låter er greit (og kan lett endres på) og da har man i tillegg gjerne et klart tema, å sette navn til metallband er ganske lett (det finnes så usannsynlig mange kule metallnavn, men de blir for begrensende nå) og å sette navn til instrumentalmusikk er utfordrende men spennende. Alt det klarer jeg, men å sette navn til et prosjekt som blir så stemningsmessig bredt som dette; både idustrielt og "natur-impresjonistisk", hjerte-smerte og bruremarsj (tilogmed låter i dur her) har virkelig satt meg helt ut! Jeg må kunne stå for navnet fullt og helt, og kunne annse det som en del av meg.

Forslag mottas med stor takk!

2009-08-13T14:24:00.001+02:00

Jeg har funnet noen kjempefå navn jeg kunne tenkt meg å bruke [Antennas to Heaven, Alas My Love] (andre folk har ikke likt forslagene, men jeg har troen på at ting vil gå seg til når det kommer musikk til navnet jeg velger ut) men _selvfølgelig_ er det andre som har tatt navnene før meg. Det hadde vært helt greit hadde det ikke vært at de bandene faktisk suger. Man skulle kunne gått til rettsak mot dårlige band som hadde kapret alt for gode bandnavn hvis man hadde bedre grunnlag for å bruke navnet.

Menmen; jeg har stor tro på at navnet vil finne seg en vei til meg. Men sansynligvis kommer jeg til å rive meg i håret i minst en måned til før det kommer. "Alle som venter på noe godt..."

I dag lærte jeg: Dette er det første inlegget på denne bloggen som kan regnes som et vanlig blogginnlegg, så det slår meg at sansynligvis alle v anlige blogginnlegg kommer til å bli skrevet etter kl 02.00 på natta _hver_ gang, samt gjøre at jeg føler meg som en dust på morgenen etter.

AAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAAARGH!

2009-08-13T03:28:00.006+02:00

Nå har jeg skrevet på et blogginnlegg i snart to timer som IKKE vil publisere seg. Jeg skulle lagt meg for dødslenge siden. Jeg blir GAL!

Tittel: "Alt som venter på noe godt venter forhåentligvis ikke forgjeves"

Oppsumering:
Jeg skal gå solo. Det blir et slags prosjekt. Det blir kanskje bra.
Men jeg trenger et (band)navn. Klarer ikke finne et dekkende et, og de FÅ navnene jeg har funnet [bl.a. Antennas to Heaven] er tatt av band som suger.
Føkk. Men det skal nok gå.

Forslags mottas med takk!

Bilde:
http://www.new.facebook.com/profile.php?id=743960371&ref=profile#/photo.php?pid=359902&op=16&o=global&view=global&subj=743960371&id=619535532

I dag lærte jeg: Erik hates the Internet right now

Store dager

2009-06-16T23:02:00.002+02:00

Den 13. juni, 2009 ble

Ole-Tov og Camilla

rette ektefolk.
Hipp hurra! :)

Hvil i fred

2009-04-30T13:00:00.003+02:00

Steinar Lem (1951 - 2009)

2009-04-26T20:48:00.002+02:00

påtatt tålmodighet er vell strengt tatt ikke tålmodighet
bare venting

et første møte

2009-04-06T04:39:00.002+02:00

ord
(ubehagelig) øyekontakt
smil
fordommer som brytes ned
ideer
lettere forvirrede ansiktsuttrykk
(latter)
fordommer som sementeres
u(be)tydelige setninger
overraskelser
nye tanker
håp

2009-04-05T12:26:00.003+02:00

hjernen min koagulerer hver gang
du kommer innenfor synsradius

hvordan i alle dager ble det i evolusjons/skapelsesprosessen vedtatt at dette var en egenskap som var verdt å ta vare på?

skrik

2009-04-05T12:17:00.006+02:00

jeg skulle ønske jeg kunne skrike så høyt

at pipingen ble revet ut og måtte følge strømmen av lyd
ut i intet

2009-04-04T12:53:00.003+02:00

www.freegao.com

D. Mills

2009-03-26T12:42:00.002+01:00

nå vet jeg hvordan han følte det

Alkohol og alle dens ubetingede gleder del 2: Dagen derpå

2009-03-22T10:54:00.006+01:00

Når du må støvsuge hver bidige krok av rommet, skrivebordet og datamaskintastaturet ditt for glasskår, samt minnes når du måtte stå opp kl 04 og bytte sengetøy fordi det var fullt av glass, kan nok den beste av oss bli frustrert (spesielt når du i støvsugingsprosessen klumser til den åpne vannflaska de, og på et øyeblikk forvandler skrivebordet ditt til en miniatyrmodell av Bangladesh, med en liten rad CDer som modeller for oversvømte hus).

I går var jeg oppgitt; i dag er jeg forbanna.

Jeg skulle ønske jeg gav ham huden full. Kjefta han opp så det skulle kunne høres i Sibir, og tvang ham til å plukke opp hvert forbanna glasskår på rommet mitt, istedet for å bare vise ham ut av bygget.

Og hva skulle det hjulpet for? Fyren har nok fått mer kjeft i livet enn jeg kan forestille meg, og når folk er rusa har de en forferdelig lei tendens til å glemme hva fremmedordet ansvar betyr. Å lenke ham fast til han ble edru var vell strengt tatt ikke en mulighet heller, og å politianmelde ham ville ikke hjulpet det spøtt.

Drit, asså. Jeg hater tap-tap situasjoner.

Stakkars jævla Steinar.

Alkohol og alle dens ubetingede gleder

2009-03-22T03:30:00.006+01:00

I dag fikk jeg besøk. Kl 02 på natta. Det var Vårsoiré (drikkefest) på Studenterhjemmet der jeg bor, og jeg var lagt meg for natta. Mens jeg sover kommer det plutselig inn en tulling (ca. 1,70 høy, medium tynt bygd) på rommet mitt og skrur på lyset. Jeg våkner, og forstår ikke helt hva som skjer. Jeg blir liggende i senga og ber vedkomne om å forlate rommet mitt, og han svarer at han leter etter jakka si. Jeg sier at den ikke er her, og ber han igjen om å forlate rommet mitt.

Han forstår virkelig ikke greia, og det gjør meg ganske forvirret og sint, og det kommer en påfølgende ”diskusjon” der jeg rett og slett bare prøver (mer og mer irritert) å si til han at han skal stikke av.

Til slutt sier han ”Hører du hva jeg sier eller?” Jeg forstår ikke helt hvorfor han spør, og svarer sint ”Hva? Selvfølgelig hører jeg hva du sier!”. Jeg forstår da hvorfor han spurte det spørsmålet, for jeg legger merke til ølflasken i hånden hans når han prøver å knuse enden av den mot sengekanten min.

Han klarer det ikke, men gjør noen truende bevegelser med den uknuste flasken uansett. Jeg innser at dette er en person som nok har opplevd mer fysisk vold enn han har utøvet det, og jeg ber han i en dirkete forbannet tone om å stikke av og skru av lyset på veien ut. Han trekker seg da tilbake, og etter enda noen oppfordringer er han endelig på vei ut av rommet mitt.

I min fulle idioti og sinne viser jeg han fingeren (den midterste) akkurat når han går ut døra. Antagonisten i min lille historie reagerer da med å knuse ølflasken sin mot dørkarmen min og hiver restene av flasken inn på rommet. Og skrur av lyset.

Idet fullt av glasskår (holdt sammen av et lite, kledelig Tuborg-klistremerke) treffer skrivebordet mitt og sprer seg jevnt utover den sørvestlige delen av rommet mitt har jeg fått nok. Jeg fyker ut av senga og setter etter ham. Idet jeg kommer til døra ser jeg ham løpe firsprang videre opp trappen, og jeg bestemmer meg for at å jage etter noen i bare underbuksen er ikke videre kult. Spesielt ikke i et hus der det er full fest. Jeg går tilbake og kler på meg og begynner å lete etter vår kjære antagonist. Jeg møter på Ola Høva og det blir klart at jeg ikke er den eneste som leter etter denne tullingen. Han skal visst han tatt med seg andres jakker i søken etter sin egen.

Vi leter igjennom hele 3. og 4. etasje, og så deler vi oss. Jeg leter igjennom 2. etasje, men gir så opp, og tenker at vedkomne sikkert er dratt hjem. Jeg går ned for å ta meg et glass vann, og på vei gjennom matsalen (som i denne flotte festanledning er gjort om til et diskotek) møter jeg på min nylig bekjente venn.

Jeg forklarer ham at han skal forlate bygget straks. Han er helt rolig, og sier ”Neida, jeg fant jakka mi, det går helt fint!” Jeg sier at det gjør ikke en dritt forskjell, og at han skal forlate bygget øyeblikkelig hvis ikke han vil at jeg skal politianmelde ham. André (en annen beboer på Hjemmet) kommer og spør hva som er galt, og sier at han kjenner vedkomne og at han heter Steinar. Jeg forklarer til André at Steinar har knust en flaske på rommet mitt, og skal forlate bygget umiddelbart. Steinar sier at jeg bare skal slappe av og han ikke vet hva jeg snakker om, men snur seg allikevel etter noen sekunder og går mot utgangsdøra. Jeg følger ham til utgangsdøra, og der blir vi møtt av noen flere av Andrés venner, og en av dem er forbanna på Steinar fordi han tok jakka hans.

Det hele munner ut i en ganske macho og kjip konfrontasjon mellom Steinar og Andrés venn #2, der Venn #2 har en unødvendig aggressiv holdning mot Steinar, heldigvis uten at det blir verre enn dytting. Steinar kan ikke gjør rede for hvor han har gjort av jakka som etterspørres ”men den ligger nok inne på huset et sted”. Noe mer vettugt er det rett og slett ikke mulig å få ut av ham, så vi anser oss som fornøyde når han forlater området.

Så nå sitter jeg her, kl 03:39. Med skrivebordet og gulvet fullt av glasskår og så mye adrenalin i blodet at jeg ikke får sove på et par timer til.

I natt lærte jeg følgende:

1) Når en situasjon egentlig er løst, er det mest idiotiske du kan gjøre å vise fingeren.

2) Lås døren til rommet ditt når det er fyllefest der du bor.

Den eneste jeg tror kom verre ut av situasjonen enn meg må være Steinar.

Jeg tør ikke tenke på hva han faktisk må ha vært igjennom for å ha blitt slik.

Og ikke minst hva han kommer til å gå igjennom.

Jeg prøver å be for folk som Steinar.

dikt

2009-03-11T09:30:00.004+01:00

i natt drømte jeg at jeg skrev et dikt
mitt drømme-alter ego syntes riktignok diktet var en rimelig
dårlig produksjon

men jeg skulle likt å husket diktet uansett.

snöras

2009-03-06T00:37:00.002+01:00

Her om dagen gikk jeg hjem.
Plutselig hørte jeg et kjempehøyt brak.
Det var lyden av en enorm is- og snøklump som datt fra et
hustak og smalt i asfalten.

Hadde jeg vært 1,5 meter lenger nord-øst hadde jeg dødd.
Sjansen for at det skulle skjedd er selvfølgelig astronomiske
men det får en til å tenke

2009-02-27T17:23:00.001+01:00

Livet er å leve for noe større enn seg selv.

2009-01-05T23:01:00.007+01:00

If I built this fortress around your heart
encircled you in trenches and barbed wire

then let me build a bridge
for I cannot fill the chasm

Let me set the battlements on fire

- Gordon Matthew Thomas Sumner

alene

2009-01-04T10:10:00.000+01:00

frykten har vokst
de siste dagene
holdt meg opptatt
fullstendig
mellom slagene

frykten for å være alene
med alle tankene

alle tomrom fylles
med arbeid, samtale, samvær
men jeg kveles,
så rart,
for kun gleder disse er

og jeg trenger ikke tenke
alle tankene

jeg slipper alt jeg har,
dette blir min flukt
jeg vandrer ut i mark
uten sti
uten lykt

så er jeg her alene
med alle tankene

uten frykt

2008-12-23T13:45:00.001+01:00

hvor mange
ganger
kan man si
takk?

hvor mange
ganger
skal man si
beklager?

evighet

2008-12-18T01:48:00.002+01:00

man forstår ikke tiden
i øyeblikket

når syn og negler rives ut
når hjerter og kneskåler knuses
når pust ikke tillates

er øyeblikket all tid

flukt

2008-12-14T01:53:00.003+01:00

Hvordan i alle dager ble det så lett
for fornuft og medmenneskelighet å søke retrett?

Vi søker ikke spørsmål
vi søker ikke svar
om hvordan det blir fremstilt
det vi kjøper og har

og når vi først får høre
de helst uhørte svar
er det ren refleks
når vi unnskylder vårt ansvar
men enhver krone
vi gir bort eller bruker
brukes videre til noe godt
eller noe som sluker
alt håp om rettferdighet
alt håp om fred
for enkelte mennesker
som lever et sted
langt borte fra syn
langt borte fra nag
langt borte fra alle de valg i vår hverdag
man skal ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer en selv
man skal ikke overlate til tilfelle og hell
hva man støtter definerer en selv

Vi søker ikke spørsmål, vi søker ikke svar
måtte han tilgi oss, Gud vår Far

Å være en bror

2008-12-11T11:51:00.005+01:00

”Han er virkelig en idealist” sies det
og med ett bæres mine tanker av sted

Å bry seg om saker utover sex,
neste måltid, utseende, egen suksess
må stemples med et ord, som skal beskrive og kan
stemple dem som kjemper mot likegyldighetens tann

Man bruker idealist for å beskrive den sære
som samvittighetens bør prøver å bære

Men en idealist er noe alle bør være

...

2008-12-11T00:59:00.002+01:00

et onde
må ikke glemmes
skal ikke gjemmes

et sår
må pleies
og ikke regnes

som grodd

selv om skorpens stumme panser
eller arret hvite linjer
dekker dets stille skrik

..

2008-12-11T00:30:00.002+01:00

æ prøva å skriv musikk, men d går ikke
æ blir fette gal av d

æ prøva å skriv dikt
d går
men d hjælp ikke

sorg

2008-12-10T23:48:00.004+01:00

hvorfor
går vrede
og likegyldighet
hånd i hånd?

.

2008-12-08T02:12:00.003+01:00

kjærlighet
og
ærlighet

det er
nesten
samme ordet

Ditt komme

2008-12-07T13:14:00.001+01:00

å prate om det som har vært
er lett
det du gjorde
det folk trodde
men du er ikke kjøtt og blod
nå
hva vet vi om ditt komme?
hva vet vi om din dom?

Kyrie eleison

Ditt komme II

2008-12-07T13:13:00.001+01:00

vil vi føle oss snytt?
vil det være en last å måtte starte på nytt?

inne i rommet

2008-12-07T13:07:00.000+01:00

å sitte under din himmel

under ditt buede tak

uro ulmer

barn gråter

basuner runger

men her er

Fred